Fra 28. august til og med 15. desember 2005 viser Galleri Würth utstilingen ”Max Ernst – Visuell Lyrikk, grafiske mesterverk og bøker fra Sammlung Würth” med trykk, frottager, collager og bøker av surrealisten Max Ernst (Brühl v/Köln 1881 – 1976 Paris). Samtlige verk er hentet fra Würth-konsernets samling av nyere europeisk kunst.
Ernst blir sett på som en av surrealismens viktigste kunstnere, og utstilingen er den første separatutstillingen med hans verk i Norge.
Grafikksamlingen av Max Ernst fra Sammlung Würth er en av de mest fremragende og komplette samlinger i sitt slag i hele verden. Verkene strekker seg fra det tidlige hovedverket fra DADA-tiden,
”Fiat Modes, Perat Ars”(1919) til det berømte verket ”Maximiliana ou L’Excercise illégal de l’Astronomie” (1964). Samlingen inneholder grafikker fra ”Histoire Naturelle”så vel som de poetisk-surrealistiske collageromanene ”La Femme 100 Têtes” eller ”Une Semaine de Bonté”. Disse verkene er også integrert i utstillingen som vises i Galleri Würth, som viser et representativt tverrsnitt av samlingen.
Max Ernst var en selvlært kunstner som tidlig kom i kontakt med de tyske dadaister, men gikk etter hvert over til surrealismen. Her regnes han som en av grunnleggerne, og hans navn nevnes ofte sammen med samtidige som Pablo Picasso, Salvador Dalí og Juan Miró.
Max Ernst er kjent for sine collager og for de selvutviklede teknikkene frottage og grattage. Frottage er en teknikk med blyant på papir, mens grattage består i å skrape i bilder på lerret.
I 1922 flyttet Max Ernst til Paris, og i 1930 spilte han sammen med Salvador Dalí i Luis Buñuels film L’Age d’Or.
Sammen med Juan Miró arbeidet Max Ernst med scenografi for ballettimpresarioen Sergej Diaghilev, og han arbeidet med skulptur sammen med Alberto Giacometti
Max Ernst oppholdt seg i Frankrike til han måtte flykte fra tyskerne ved utbruddet av den annen verdenskrig. Da hadde tyskerne for lengst erklært Max Ernst og hans kunst som entartet. Den amerikanske kunstsamleren Peggy Guggenheim hjalp ham til USA, og de inngikk et kortvarig ekteskap.
I 1953 bosatte Max Ernst seg igjen i Frankrike og bodde der til sin død i 1976.
I 1954 fikk Max Ernst malerprisen ved den 27. biennalen i Venezia.